Mandag 16. februar var Eirik Veum gjest i Drammen kirkeforum. Han fortalte om sitt store skriveprosjekt om «nådeløse nordmenn» under krigen, om sitt arbeids om reporter i NRK og først og fremst om arbeidet som seniorrådgiver i PST med hovedansvar for ekstern kommunikasjon. Helen Bjørnøy ledet kvelden og Galina Trintsoukova og Marte Myhrvoll sto for kveldens musikkinnslag.
Voldelig ekstremisme
I samtalen med Ivar Flaten snakket han om hvordan «vanlige mennesker» i gitte tilfelle blir satt i situasjoner der en kan gjøre utenkelige ting. I krig blir menneskene utsatt for belastninger og press som fører til stor ulykke både for den enkelte og samfunnet. Det har Veum dokumentert i en rekke bøker.
Noe kan være utløst og båret fram av ideologi og overbevisning men årsakene er ellers svært sammensatt. Slik PST ser det, er det mange veier inn til voldsbruk. Utenforskap, psykisk uhelse og ustabile hjemmeforhold er alle viktige årsaker.
Overgrep som våpen
Eirik Veum har dekket afrikanske konflikter, blant annet i Kongo. Voldsbruken der handler om å skade folkegrupper ved seksuell vold og skape skam og utstøtelse av fiendens kvinner. Grusomme erfaringer som er umulig å glemme.
Ungdom og voldelig ekstremisme i Norge
PST har svært mange unge i kikkerten. Han fortalte om et prosjekt der politiet oppsøkte tjue av disse for å snakke med dem og foresatte, en såkalt bekymringssamtale. Ofte var foreldrene uvitende om barnas aktiviteter. Alle disse ble oppsøkt fordi de hadde gitt uttrykk for at de kunne tenke seg å drepe. I tiden etter mente PST å se at halvparten av dem ble «berget» ut av virksomheten mens de andre fortsatte.
Erik kunne også fortelle at flere angrep hadde blitt avverget før de ble satt i verk. Forsamlingen var opptatt av hva vi eventuelt kan bidra med for å motvirke ekstremisme. Han mene vi kan bidra ved å bidra til demokrati og menneskeverd, stå opp mot ytringer som skaper hat og splittelse og ta unge på alvor. Lytt og ta folk på alvor. Prøv og forstå og gi svar ut fra dine verdier og idealer.
Ekstremismekommisjonen
Samtalen tok utgangspunkt i at ekstremismefeltet lett blir omtalt enten i et språk preget av frykt og enkelthendelser, eller så generelt at det ikke gir praktisk retning. Kommisjonen opererer med både en snever forståelse av ekstremisme knyttet til voldslegitimering og voldelig ekstremisme, og en videre forståelse som handler om aktiv motstand mot demokratiske prinsipper og grunnleggende rettigheter.
Det ble understreket at kommisjonen beskriver radikalisering som en prosess der ideologi ofte virker sammen med livssituasjon og sårbarheter. Utenforskap, tap av tilhørighet, opplevelser av krenkelse, brudd i livsløp og sviktende mestring kan gjøre mennesker mer mottakelige for miljøer som tilbyr tydelig identitet, sterke fellesskap og en “forklaringspakke” på verden. Samtalen fremhevet at slike mekanismer må forstås for å kunne forebygge, men at forståelse ikke må forveksles med unnskyldning: ansvar må fastholdes samtidig som man analyserer veiene inn.
Et viktig spor var kommisjonens påpekning av at forebygging i praksis kan bli ujevn og personavhengig. Det ble sagt at forskjeller mellom kommuner, sektorer og enkeltmiljøer kan bidra til at risiko håndteres svært ulikt, og at hvem som blir sett og fulgt opp, delvis kan bli et spørsmål om tilfeldighet.
Samtalen trakk også inn Eirik Veums erfaringsbakgrunn som en relevant linse inn i dette: interessen for enkeltmenneskers forløp og “små skritt” inn i ekstrem vold, kombinert med erfaring fra konfliktområder og nyhetsformidling, og nå arbeidet med kommunikasjon i Politiets sikkerhetstjeneste. Det ble fremhevet at PSTs samlede situasjonsforståelse og oversikt over trender, miljøer og påvirkningsformer utgjør et viktig bakteppe for forebygging og avdekking, og at dette i vår tid i særlig grad berører ungdom og digitale miljøer der fellesskap kan oppstå raskt og relativt skjult. Samtalen vektla at forebygging må bygge både på kunnskap om mønstre og på evnen til å møte mennesker tidlig, uten å stigmatisere eller skape unødvendig mistenksomhet.
Samtalen tok videre opp at digitale medier har endret forutsetningene for radikalisering. Det ble understreket at nettet ikke bare er en kanal, men et miljø som kan akselerere prosesser, belønne eskalering og gi kontinuerlig bekreftelse. Fellesskap er ikke lenger bundet til geografi, og påvirkning kan skje gjennom subkulturer, algoritmer og sosiale belønninger som voksne ofte undervurderer. Dette ble knyttet til kommisjonens vektlegging av behovet for oppdatert kompetanse og mer systematisk forebygging i digitale rom.
Til sist ble det lagt vekt på at ekstremisme ikke bare handler om dem som radikaliseres, men også om hvem som rammes av trusler, trakassering og vold. Kommisjonens vektlegging av trusselutsatte grupper og hatkriminalitet ble fremhevet som viktig for å bygge tillit og samhørighet: forebygging vanskelig kan lykkes dersom bestemte grupper opplever at de enten overses som ofre eller ensidig gjøres til gjenstand for mistanke. Samtalen trakk også fram skolen og andre hverdagsarenaer som avgjørende for demokratisk motstandskraft over tid: tilhørighet, fellesskap og demokratiforståelse er ikke “myke tillegg”, men grunnleggende vern mot polarisering.