Trond Bakkevig gjestet Drammen kirkeforum mandag 17. februar og holdt sitt foredrag for en fullsatt sal i Bragernes menighetshus. Styret noterer største antall tilhørere vi kan huske.
Galina Trintsoukova (klaver) og Kristin Rukke (saksofon) ga publikum kveldens kulturelle «gave» som ble mottatt med stor og takknemlig applaus. Inger Kristensen fra Norli Akademisk Drammen stilte opp med boken som var utgangspunktet for kveldens foredrag. Mange skaffet seg den.
Hør foredraget
Bildene nedenfor ble vist av Trond Bakkevig under foredraget. Klikk på bildet for større format.
Her følger et referat
Trond Bakkevig åpner sitt foredrag med en refleksjon over Jerusalem som både en historisk, religiøs og politisk by. Han understreker at Jerusalem har vært et sentrum for religiøs tilbedelse og maktkamp i flere tusen år, og at byen fortsatt preges av en kompleks dynamikk mellom ulike trosretninger, nasjoner og politiske aktører. Med en kombinasjon av historiske gjennomganger, personlige refleksjoner og anekdoter fra sitt eget arbeid med religionsdialog, gir han et dyptgående innblikk i hvordan tro, makt og historie er tett sammenvevd i Jerusalems utvikling.
Jerusalem – byen som «fant opp Gud»
Bakkevig starter med å argumentere for at Jerusalem ikke alltid har vært en betydningsfull by i handelsmessig eller strategisk forstand. Byen lå ikke langs de viktigste handelsrutene og hadde verken mineralressurser eller annet av stor økonomisk verdi. Det som gjorde Jerusalem viktig, var religion. Han formulerer det provoserende: «Er det Gud som fant opp Jerusalem, eller er det Jerusalem som fant opp Gud?» Han viser til at det var omkring 500 f.Kr. at Jerusalem virkelig ble et religiøst sentrum, med byggingen av tempelet og en økende tilstrømning av pilegrimer.
Byen vokste fordi den ble et senter for tilbedelse. Når mennesker kom for å tilbe, måtte infrastrukturen utvikles – vannforsyning, husly og mat måtte tilrettelegges for de mange besøkende. Religionen skapte altså en drivkraft som gjorde byen betydningsfull.
Religiøs konflikt eller kamp om land?
Bakkevig stiller det sentrale spørsmålet: Er konflikten vi ser i dag, en religiøs konflikt eller en kamp om land? Han mener at det først og fremst er en konflikt om kontroll og territorium, men understreker at religion ikke kan ignoreres. Sekulære analytikere og politikere har ofte forsøkt å beskrive konflikten uten å ta med den religiøse dimensjonen, noe han mener er en feilslutning. Selv om land og makt er de primære drivkreftene, gir religionen konflikten en dybde og en emosjonell forankring som gjør den enda vanskeligere å løse.
Han trekker historiske linjer tilbake til kong David, som valgte Jerusalem som sitt hovedsete fordi det ikke tilhørte noen av de etablerte stammene i Israel. Dette gjorde det til en nøytral hovedstad. Salomo, hans sønn, bygget tempelet, og dermed fikk byen sin religiøse betydning. Etter dette var det religionen som holdt byen sentral – en status den beholdt gjennom ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr. og videre gjennom kristendommens og islams vekst.
Kirkens rolle i Jerusalem
Jerusalem har alltid vært en by preget av tilstedeværelsen av ulike religiøse samfunn. Bakkevig beskriver hvordan den kristne kirken i Jerusalem vokste frem som en jødisk bevegelse. Jesus var jøde, og de første kristne var en av mange jødiske grupperinger. De brukte tempelet som et naturlig samlingssted inntil det ble ødelagt av romerne.
Etter at keiser Konstantin i år 325 gjorde kristendommen til en offisiell religion i Romerriket, ble Jerusalem et kristent sentrum. Konstantin bygget flere kirker, inkludert Gravkirken, som ble et viktig pilegrimsmål. Men selv om byen ble dominert av kristendommen, var det aldri en ensartet kristendom. De ulike kristne gruppene kranglet om makt og innflytelse over de hellige stedene – noe som fortsatt er tilfelle i dag.
Bakkevig gir eksempler på hvordan kirkene i Jerusalem er preget av historiske maktkamper. Han forteller om stridighetene mellom katolikker, ortodokse og orientalske kirker, og hvordan dette ledet til at Det osmanske riket i 1852 innførte «status quo»-regelen for Gravkirken. Dette regelverket bestemmer hvem som har ansvar for hvilke områder av kirken, ned til detaljer som hvem som får lov til å vaske hvilke fliser. På grunn av dette har en stige stått urørt på en av balkongene siden 1700-tallet – ingen tør flytte den fordi det kan forrykke den skjøre balansen mellom kirkesamfunnene.
Islam, jødedom og politisk makt i Jerusalem
Bakkevig går gjennom islams inntog i Jerusalem på 600-tallet. Kalif Omar inntok byen på en fredelig måte og ga kristne og jøder visse rettigheter, men samtidig ble islams posisjon befestet. Klippedomen ble reist på 690-tallet, og Haram al-Sharif (Tempelplassen) ble et viktig islamsk senter.
Gjennom historien har makten i Jerusalem skiftet mange ganger. Korsfarerne inntok byen i 1099 og massakrerte både muslimer og jøder. Saladin gjenerobret byen i 1187 og gjenopprettet en viss sameksistens. Senere kom Det osmanske riket, og så britene, før Israel tok kontrollen etter 1948 og 1967.
Han beskriver hvordan Jerusalem ble sentrum for en konflikt mellom nasjonalistiske bevegelser på 1900-tallet. Sionismen så på byen som en naturlig del av den jødiske staten, mens palestinerne så den som sin hovedstad. FN foreslo i 1947 at Jerusalem skulle være en internasjonal by, men dette ble aldri gjennomført.
Kirkene og det moderne Jerusalem
I nyere tid har kirkene i Jerusalem organisert seg for å bevare sin tilstedeværelse og tale palestinernes sak. Etter seksdagerskrigen i 1967 ble kirkene stadig mer preget av palestinsk lederskap, spesielt innenfor den katolske kirken. De kristne i området har ofte stått i en skvis mellom israelske myndigheter og den palestinske nasjonalismen.
Bakkevig forteller om sitt eget arbeid med religionsdialog i Jerusalem fra 1996 og fremover. Han beskriver hvor vanskelig det er å samle jødiske, muslimske og kristne ledere til samtaler, men også hvor nødvendig det er. Han trekker frem hvordan han forsøkte å få sjefsrabbinerne i Israel til å møte palestinske muslimske ledere, men ble avvist med begrunnelsen: «Muslimer? Det er politikk.» Samtidig var det også motstand på palestinsk side, hvor mange mente at dialog med israelere ville legitimere okkupasjonen.
Han avslutter med å understreke at kirkenes rolle i Jerusalem fortsatt er viktig, både for å bevare historiske minner og for å jobbe for fred. Han er klar på at fred ikke vil komme uten en eller annen form for kompromiss og samliv mellom israelske og palestinske befolkningsgrupper.
Krigen i Gaza og Jerusalems rolle i konflikten
Mot slutten av foredraget tar Trond Bakkevig opp den pågående konflikten mellom Israel og Palestina, med særlig fokus på krigen i Gaza det siste året og Jerusalems rolle i den større geopolitiske utviklingen. Han understreker at selv om konflikten mellom Israel og Hamas hovedsakelig utspiller seg i Gaza, har hendelsene betydelige ringvirkninger i Jerusalem. Byen fungerer som en symbolsk og strategisk brikke i konflikten, både for israelske og palestinske aktører.
Utgangspunktet for den siste krigen
Bakkevig forklarer hvordan den israelske offensiven i Gaza startet som en respons på Hamas’ overraskelsesangrep den 7. oktober 2023, der flere israelske bosetninger og militære mål ble angrepet, med store tap av menneskeliv. Dette angrepet var et av de mest dødelige i Israels historie og førte til en umiddelbar og kraftig militær respons fra israelske myndigheter.
Han peker på at krigen har dype røtter i en lang historie av vold og motvold, men at den også har akselerert den generelle polariseringen i hele regionen. Han viser til at mange av de geopolitiske spenningene som har utspilt seg i Gaza, har sitt opphav i Jerusalem, spesielt på Tempelplassen (Haram al-Sharif). Flere ganger de siste årene har israelske sikkerhetsstyrker og palestinske demonstranter støtt sammen ved Al-Aqsa-moskeen, og slike hendelser har ofte vært utløsende faktorer for større voldsbølger.
Jerusalem som konfliktens religiøse og politiske sentrum
Jerusalem har en unik status i konflikten, ikke bare som en hellig by for jøder, kristne og muslimer, men også som et politisk maktsentrum. Bakkevig forklarer hvordan israelske myndigheter har strammet grepet om Øst-Jerusalem de siste årene, med økt bosettingsaktivitet og utvidelse av israelsk kontroll over palestinske områder. Han beskriver hvordan dette har skapt frustrasjon blant palestinere, som ser byen som sin fremtidige hovedstad, men stadig mister terreng både juridisk og praktisk.
Samtidig har Bakkevig observert hvordan religiøse grupper i Israel, særlig de mer nasjonalistisk orienterte delene av den ortodokse befolkningen, spiller en stadig viktigere rolle i politikken. Disse gruppene har en sterk tilknytning til Tempelplassen og ønsker større israelsk kontroll over området. Dette har ført til økt spenning med muslimske ledere, som ser ethvert israelsk inngrep på plassen som en trussel mot islams tredje helligste sted.
Han trekker frem at den israelske regjeringen under statsminister Benjamin Netanyahu har støttet mer radikale bosetterbevegelser og at dette har bidratt til ytterligere polarisering. Han viser til hvordan flere israelske politikere, inkludert nasjonalistiske ministre, har gjort provoserende besøk på Tempelplassen, noe som har ført til voldelige sammenstøt og diplomatisk uro.
Den humanitære katastrofen i Gaza og internasjonale reaksjoner
Bakkevig bruker også tid på å beskrive de humanitære konsekvensene av krigen i Gaza. Han viser til at tusenvis av sivile har blitt drept, og at ødeleggelsene i Gaza har vært enorme, med store deler av infrastrukturen ødelagt. Han peker på hvordan verdenssamfunnet har reagert på konflikten, med fordømmelse av både Hamas’ angrep og Israels harde militære respons. Samtidig diskuterer han hvordan USA og EU fortsatt støtter Israel politisk og militært, men med økende press om å begrense sivil lidelse.
Han understreker at situasjonen i Gaza også har ført til økt frykt og radikalisering blant palestinere i Jerusalem og Vestbredden. Flere angrep har blitt utført av enkeltpersoner i Øst-Jerusalem, og spenningene i byen har vært på sitt høyeste nivå på mange år. Han peker på at de kristne kirkene i Jerusalem står i en vanskelig posisjon, ettersom de både vil beskytte sine palestinske medlemmer og samtidig unngå å bli trukket direkte inn i konflikten.
Hvordan veien videre ser ut for Jerusalem
Bakkevig avslutter denne delen av foredraget med å reflektere over hva fremtiden kan bringe for Jerusalem i lys av den pågående krigen. Han understreker at situasjonen i byen er langt fra avklart, og at den politiske utviklingen i Israel kan føre til ytterligere skjerping av konflikten. Samtidig peker han på at det finnes enkelte håp om dialog, spesielt gjennom kirkesamfunnene og de moderate kreftene i israelsk og palestinsk politikk.
Han konkluderer med at Jerusalem alltid vil være et maktsentrum, både religiøst og politisk, og at alle forsøk på å forstå konflikten må ta byen på alvor. Han mener at en varig løsning på den israelsk-palestinske konflikten ikke kan oppnås uten en enighet om Jerusalems status, og at dette krever kompromisser fra begge sider – noe som virker stadig vanskeligere i dagens situasjon.